En mann ble samlet brensel i skogen da han så en vakker jente i en lysning. Hun var slank så willow, så fersk som morgendugg, var håret langt og fint, og hun bar en hvit tunika, men hun hadde ingenting på føttene. Og hun danset.
Mannen sto transfixed, se dansen. Hun virket først ikke å se ham, dans nå litt nærmere ham, nå litt lenger unna. Omsider hun så opp på mannen og øynene deres møttes et øyeblikk, og hun syntes å komme et skritt nærmere ham mens hun danset. Hun så igjen, og mannen mente å se et smil på ansiktet hennes og han gikk mot henne. Men hun danset lenger unna, og han stoppet.
For lenge han ventet, men hun så seg ikke tilbake, så han begynte å gå mot henne, men igjen hun danset unna, og jo raskere han gikk, jo lengre hun virket fra ham, inntil han kjørte, og da han løp , virket hun å forsvinne, og søke som han kunne, kunne han ikke finne henne igjen.
Tilbake i landsbyen mannen fortalte sin historie, og hver mann gikk til glade for å se jenta, å se henne danse, og de alltid forelsket seg i henne. Alltid hun syntes å smile og invitere dem, og alltid de jaget henne, og alltid hun forsvant.
En dag jegeren kom til skogen, var han på sporet av en hjort. Da han forfulgt hjort han plutselig så at piken danset. Han stoppet og så henne for et øyeblikk, men hjort var å komme lenger unna, så han flyttet på, og han så seg ikke tilbake.
Noen tid senere jegeren ble igjen i skogen, denne gangen var han på sporet av et villsvin. Igjen jenta dukket opp, dans nærmere denne gangen. Igjen stoppet han og som han så hun så på ham med et hint av et smil. Men villsvin var å komme unna, så han nikket kort og gikk videre.
Som jeger - kjører - stengt på villsvin, dukket den vakre jenta foran ham, enda tettere enn før. Øynene deres møttes, men han løp forbi henne, og i øyekroken syntes han å se henne slutte å danse for et øyeblikk som han forlot.
Tiden gikk. Jegeren kom til skogen for å samle tre å gjøre sitt piler. Danseren dukket opp, lenger unna enn før, og denne gangen har han sluttet å se på henne. Hun danset mot ham, steg for steg tegning nærmere, nå ser på ham, ser nå borte, nå smiler til ham, nå likegyldig. Han gikk raskt mot henne, og hun syntes å vente et øyeblikk, men da hun danset noen få skritt unna. Han stoppet, snudde seg og gikk bort.
Jegeren kom tilbake til skogen hver uke. Og hver uke han så henne danse for et øyeblikk, og hver uke når hun danset mot ham, gikk han mot henne, og han syntes å komme stadig nærmere, men hun danset bort, og han forlot. Han jaget hjort og villsvin, men han gjorde ikke jage danseren.
En dag jegeren kom til skogen, og når de danser så på ham, fordi det var godt å være en mann i live i skogen på en vakker dag og å se en vakker jente dans, smilte han bredt frydefull smil. Jentas øyne ble stort som et doe, hun frøs og så ned sjenert. Da hun så opp var han der fremdeles, smilet mildere nå. Han nikket til jenta og venstre.
Flere dager senere jegeren kom igjen inn i skogen, men denne gangen var han ikke alene. En Huntress var ved hans side. Danseren dukket opp, øynene utvidet, forvirret og forvirret. Hennes dans tok en mer frenetisk hastighet. Men jegeren var ikke ute, han var ute på Huntress. Danseren fulgte dem helt til kanten av skogen, og aldri en gang gjorde jegeren ser tilbake.
Jegeren kom tilbake til skogen alene neste uke, og de danser virket trist og engstelig i hennes bevegelser, så han så på henne og smilte, og denne gangen hun smilte tilbake. Han begynte å vende hjemover, men danserne øyne ble bredt igjen, så han snudde seg mot henne. Hun danset svært nær ham nå, ett skritt frem, et skritt til siden, et skritt fremover. Jegeren smilte forsiktig igjen og igjen slått til igjen. Og nå det virket som om det var han som var dans, og at hun var etter hans dans.
De danset som dette for det virket lenge. Og nå de var nesten rørende. Jegeren holdt ut hånden mot jenta, og hun tok hånden hans, og de fortsatte å danse, hånd i hånd.
